Soling

Pigmentdannelsen i huden er en av kroppens naturlige måter å beskytte seg på mot solens farlige stråler. Dette tar et par døgn, og i løpet av den tiden er huden din mer eller mindre ubeskyttet. Mange feriereiser har blitt ødelagt av for mye sol allerede den første dagen, og resten av ferien har vært tilbrakt i skyggen eller innendørs.

Det ultrafiolette (UV) lyset fra solen består av langbølget (UVA) og kortbølget (UVB) stråling. 


UVA-strålning stimulerer pigmentet i huden til å danne en beskyttende brun overflate. Høy eksponering for UVA kan imidlertid forårsake brannskader og muligens også bidra til utvikling av hudkreft.

UVB-strålning øker også mengden av pigment i huden, men skaper samtidig betennelse – i milde tilfeller – kløe, svie og rødhet. Dette fører til en fortykning av huden som egentlig er en bedre beskyttelse enn selve pigmentdannelsen. UVB-stråling forårsaker dessverre også endringer i hudcellene, noe som kan føre til hudkreft.

Det er ganske vanlig at man får grunnfarge med solariebesøk før en solferie. Solariefargen gir dessverre en relativt dårlig beskyttelse siden lysrørene hovedsakelig avgir UVA-stråling; Vi blir brune, men får ikke den viktige hudfortykkelsen.


Solkremer
En solkrem er et kjemisk eller fysisk filter. Kjemiske filtre blir absorbert av huden, mens fysiske ligger som en reflekterende beskyttelseshinne på huden. Små barn bør helst bruke fysiske solkremer.
Effekten til en solkrem angis med en såkalt solfaktor. En krem ​​med f.eks. faktor 8 betyr at du kan være ute i solen ca. åtte ganger lenger tid før huden blir rød, sammenlignet med hvis du er helt ubeskyttet. Dessverre finnes det forskjellige måter for produsentene å definere solfaktor. Derfor kan kremer av forskjellige merker, men med samme faktor, ha ulik beskyttelse.
Vi er alle mer eller mindre følsomme for sollys, og dessuten øker intensiteten jo nærmere ekvator du kommer. Det samme gjelder også i stor høyde, ved opphold på sjøen eller ved stranden. Derfor trenger vi kremer med forskjellig beskyttelsesfaktor avhengig av hvor vi er.
Husk også å bruke en solkrem som ikke er for gammel!

Anbefalt beskyttelsesfaktor
 
I Norge
I tropene
I høyden / på sjøen
Personer med hud som alltid
blir rød, aldri brun
Bruk høy beskyttelsesfaktor midt på dagen om det er sol eller ikke.
8 - 12
minst 15
minst 20
Personer med hud som alltid
blir rød, noen ganger brun
Vær forsiktig med å oppholde deg ubeskyttet i solen i løpet av den tiden som huden bygger opp beskyttelse.
6 - 8
minst 15
minst 20
Personer med hud som noen ganger blir rød, alltid brun
Bruk solkrem minst de første dagene av hver solsesong.
4 - 6
12 - 15
minst 15
Personer med hud som aldri
blir rød, alltid brun
Bruk solkrem ved opphold på steder med intensiv stråling.
2 - 4
8 - 12
15

Husk at du sikkert kan oppholde deg lenger i solen hvis du bruker solkrem, men risikoen for enkelte typer hudkreft – spesielt malignt melanom – er fortsatt tilstede. Det spiller heller ingen rolle om du «tåler» sol bedre enn andre.
Hvis du har større, uregelmessig leverflekker – såkalte nevi – bør du være svært forsiktig med soling, ettersom melanom kan utvikle seg fra disse.


Tips for soltilbedere!

  • Den beste effekten fra solkremen får du hvis du smører deg inn en time før du går ut i solen.
  • Unngå solen mellom kl. 11–14 når strålingen er sterkest.
  • Beskytt hode og ansikt mot svært sterk solvarme.
  • Bruk gjerne solstift på nese, ører og skuldre, som er mer utsatt for sol enn andre kroppsdeler.
  • Rør på deg! Du blir mer jevnt brun og reduserer risikoen for solskade.
  • Sinkpasta er best i virkelig sterk sol.
  • Øk soltiden sakte, slik at huden ikke blir rød eller brent.
  • UV-lys trenger gjennom vann. Bruk gjerne en T-skjorte hvis du snorkler.
  • Påfør rikelig med solkrem flere ganger om dagen, spesielt etter bading, eller hvis du svetter mye.


Solbriller
er ikke bare en motegjenstand, men beskytter også øynene mot solens skadelige stråler. Mange billige solbriller mangler UV-blokkering, og kan i stedet være direkte skadelig da den utvidede pupillen slipper gjennom UV-stråler som skader netthinnen. Når du kjøper solbriller – rådfør deg med optiker!
Glem heller ikke å beskytte barnas øyne.


Barn
Spedbarn skal aldri ligge i direkte sollys. De bør også beskyttes med tynne bomullsklær og hatt, selv i skyggen.
En parasoll over barnevognen gir skygge, men vær oppmerksom på at det fortsatt kan bli veldig varmt i en barnevogn.

Barn med tynn og følsom hud må beskyttes ekstra godt. Aldri la barna bli røde eller brent av solen.
Smør dem – regelmessig og rikelig – med en vannfast solkrem (minst faktor 15–20). La dem gjerne ha på seg en T-skjorte; spesielt hvis de oppholder seg i eller på vannet i sterkt sollys.


Husk at ...

  • skyer slipper gjennom UV-lys.
  • i skyggen under en parasoll er du fortsatt eksponert for ca. 50 % av UV-strålingen.
  • hvit sand reflekterer ca. 25 % av solstrålingen.
  • visse medisiner, parfymer og etterbarberingsvann kan i kombinasjon med soleksponering forårsake allergiske reaksjoner.
  • mye soling gjør at huden eldes raskere. Et godt eksempel på dette er en gammel fiskers værbitte ansikt.


Etter soling
Smør deg med en hudkrem for å gjenopprette hudens fuktighetsbalanse.
Ved milde brannskader, kløe eller soleksem bør du avstå fra soling i noen dager slik at huden får en mulighet til å leges. Svie kan lindres med kaldt vann, kjølebalsam eller kortisonkrem. Oppsøk lege for råd/behandling hvis du har fått sterkere brannskader.