Ambassader
Norge har diplomatiske forbindelser med nesten alle selvstendige land. I nesten halvparten av disse finnes det en norsk ambassade som blant annet kan bistå norske reisende, som på en eller annen måte har havnet i en nødssituasjon. Det er alltid norsktalende personale på ambassadene.

Konsulater
I mange land finnes det også ett eller flere norske konsulater. Også disse kan bistå i en nødssituasjon. På de større konsulatene, kalt generalkonsulater, finnes det norsktalende personale.

Honorære konsulater
De aller fleste konsulatene er honorære konsulater. Sjefen kan være norsk eller utenlandsk statsborger. Ofte finnes det ikke norsktalende personale, og konsulatet har vanligvis begrenset åpningstid. Mange saker som håndteres av konsulatet må gjøres i samråd med ambassaden, noe som betyr at saker ofte tar lengre tid å forvalte. På de stedene i verden der Norge hverken har ambassade eller konsulat, kan du i en nødssituasjon henvende deg til et EU-lands eller nordisk lands ambassade/konsulat for å få hjelp. Adresser og telefonnumre til disse er tilgjengelige i lokal telefonkatalog.
Du har rett til den samme hjelpen og de samme vilkårene i disse landene som de statsborgerne de representerer. Ved behov kan de også utstede midlertidige reisedokumenter for å muliggjøre hjemreise.

Ambassader og konsulater

• kan gi hjelp og råd hvis du havner i en nødssituasjon. De kan for eksempel ta kontakt med slektninger i Norge, utstede pass, gi råd om hvordan man overfører penger fra Norge, eller tipse om advokat, lege og tolk.
• kan i en ikke-selvforskyldt nødssituasjon gi et midlertidig lån til hjemreise.
• kan ikke veksle valuta, betale dine eventuelle medisinske kostnader og hjemreise ved sykdom eller ulykkestilfeller