Opphold i høyden

Høydesyke

Opphold ved store høyder medfører lavere oksygennivå, og kan resultere i en rekke symptomer som vanligvis faller inn under betegnelsen høydesyke.

Følsomheten for å utvikle høydesyke er individuell. Den viktigste faktoren er hvor raskt man når høy høyde. Anbefalingen er å ikke stige mer enn 300 meter per dag på høyder over 3000 meter. Hvis du vil ha en rimelig sjanse til å beholde helsen og i tillegg ha en positiv opplevelse når du når toppen av f.eks. Kilimanjaro, kreves minst 7 dagers klatring regnet fra 3000 meters høyde. Raskere klatring reduserer mulighetene dine betraktelig.
Det spiller ingen rolle om du har bra fysikk eller god helse – alle kan rammes av høydesyke. Risikoen er større hvis du tidligere har blitt rammet, hvis du bruker beroligende midler eller sovetabletter i forbindelse med tilpassing til høyden.
Husk at man med fly raskt kan nå høytliggende destinasjoner, slik som La Paz i Bolivia (3500 m), Addis Abeba (2400 m) eller Mexico City (2300 m).

Forebygg høydesyke
Luften er svært tørr ved stor høyde, så lungene vil skille ut mer vann, noe som øker risikoen for uttørking. Det er derfor viktig at du drikker rikelig, selv om du ikke føler deg tørst. Urinen er en god indikator – den skal være lys og rikelig. Mørkfarget og liten mengde urin viser at du drikker for lite.

Stopp og hvil en eller et par dager når du har nådd 2500–2800 meters høyde slik at kroppen rekker å tilpasse seg før du tar deg videre opp.

Kle deg riktig – hold deg varm! Ikke overgå deg selv. Er du trøtt og medtatt – hvil!


Opphold ved over 3000 meters høyde

Hvis du ønsker å unngå symptomer helt bør du ikke sove på en høyde som er mer enn 300 meter høyere enn den du sov på natten før. Du kan klatre høyere i løpet av dagen, men gå i så fall ned igjen til lavere nivå for natten. Det er høyden du sover på som er viktig. Klatre høyt – sov lavt!

Diamox er et legemiddel som kan forbedre og akselerere egen akklimatisering og kan derfor potensielt brukes til å forebygge høydesyke, spesielt ved direkte ankomst med fly til steder over 3000 m.o.h. Starte behandlingen dagen før ankomst. Ta deretter ½ tablett (125 mg) morgen og kveld i de første 2-3 dagene av oppholdet i høyden.

Merk at Diamox aldri skal benyttes til å nå høyere høyder dersom du allerede har symptomer! Dette kan føre til en livstruende tilstand.

De vanligste bivirkningene er økt produksjon av urin, svimmelhet og prikking og nummenhet i hender, armer og rundt munnen. Stoffet utskilles gjennom nyrene, og bør derfor ikke brukes ved nyresykdom eller i kombinasjon med visse legemidler. Legen som ordinerer Diamox skal ha god kjennskap til preparatet og dets effekter.

Som fjellklatrer bør du kanskje ikke bruke Diamox men i stedet justere klatringen til helsetilstanden din. Det viktigste er å lytte til kroppens signaler!


Mild høydesyke – Acute Mountain Sickness (AMS)
forekommer ofte, og rammer ca. halvparten av dem som når 3500-4000 meter.
Symptomer kan være hodepine, svimmelhet, søvnløshet, tap av matlyst, kvalme og tretthet. Disse utvikles vanligvis i løpet av de to første dagene, og varer sjelden lenger enn noen få dager. Symptomene må tas på alvor da en videreutvikling til de mer alvorlige formene kan skje.

Tiltak ved symptomer
Ikke klatre videre til større høyder!
Oftest hjelper en hodepinetablett. Hvil! Når du føler deg bedre kan du klatre videre, men ta det med ro!

 

Alvorlig høydesyke (HAPE/HACE) 
er mest vanlig på høyder over 4000 meter, og kan føre til

  • lungeødem - High Altitude Pulmonary Edema (HAPE), og innebærer en økt mengde med vevsvæske i lungene.
  • hjerneødem - High Altitude Cerebral Edema (HACE), og innebærer en økt mengde med vevsvæske i hjernen.

       Disse to formene for høydesyke kan være livstruende.


I tillegg til symptomene nevnt tidligere innebærer lungeødem (HAPE) også åndedrettsproblemer, hvesing og alvorlig hoste med slim, hvitt skum og eventuelt blod.
Andre symptomer ved hjerneødem (HACE) er hodepine, stiv nakke, oppkast, dårlig koordinasjon, forvirring og eventuell bevisstløshet. Tilstanden kan i verste fall ende med døden.

Vær observant på dine turkameraters symptomer som kan være tegn på alvorlig høydesyke! Koma kan inntreffe bare noen timer etter de første symptomene.


Tiltak ved symptomer
Ved mistanke om lungeødem –
oppsøk umiddelbart minst 500 meters lavere høyde. Hvis mulig – tilfør oksygen. Kontakt lege!

Ved mistanke om hjerneødem
umiddelbar nedstigning til minst 3000 meters høyde, helst til under 1500 meters høyde. Hvis mulig – tilfør oksygen! Hold varmen, og bær om mulig personen ned. Tilfør rikelig med væske. Kontakt lege umiddelbart!


Kulde

Hvis du kommer til å oppholde deg på svært stor høyde innebærer dette også at du utsetter deg for kulde. En kombinasjon av vind, våte klær og sult kan raskt føre til skader så vel som livstruende tilstander, selv om temperaturen ligger på over null.
Husk at metall effektivt leder kulde, og frostskader forårsaket av, f.eks. øredobber, ringer, osv., kan lett oppstå.



Forebygg
Hold deg tørr og varm! Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å ha på seg flere lag med forskjellige klær;

  • nærmest kroppen undertøy av syntetisk stoff som leder bort fuktighet.
  • deretter et mellomlag av f.eks. ullfrotté som bevarer kroppsvarmen og absorberer fuktighet.
  • ytterst et vind- og fuktighetsavvisende lag.

For å beskytte huden er det bedre å vaske og barbere seg kvelden før. Da kan man med fordel også smøre huden med en vanlig hudkrem. Ikke vask ansiktet om morgenen.
Ta med ekstra klær! Ikke glem votter, lue, sokker og eventuelt et varmeteppe.
Væsketilførsel er viktig. Sørg for at du har rikelig med drikke.
Unngå naturligvis alkohol eller drikke som inneholder koffein, som er vanndrivende. Sukker gir bra energi.
Du kan forbedre blodsirkulasjonen ved å røre på deg.
Søk tilflukt i dårlig vær!


VINDAVKJØLINGSTABELL
Vind
Lufttemperatur °Celsius
0 m/s
0
-5
-10
-15
-20
-25
5 m/s
-9
-15
-21
-28
-34
-40
8 m/s
-13
-20
-27
-34
-41
-48
16 m/s
-18
-26
-34
-42
-49
-57
25 m/s
-20
-28
-36
-44
-52
-60


Forfrysning
innebærer at huden blir hvit og følelsen gradvis forsvinner. Ved en overfladisk form for forfrysning kjennes huden fortsatt myk, men ved dypere forfrysning blir huden svart og dør med eventuell amputasjon av kroppsdelen som nødvendig tiltak..


Overfladisk forfrysning 
Nummenhet og stikking, brennende smerte. Blek hvit hud som er bevegelig mot underliggende vev.

Tiltak
Beskytt det kuldeskadede området umiddelbart, f.eks. med klesplagg. Ikke gni, men varm området langsomt opp med en kroppsdel ​​som er varm, f.eks. armhulen. Beskytt området mot ny forfrysning!


Dypere forfrysning
Hard og følelsesløs hud som ikke er bevegelig mot underliggende vev. Fargen er marmorert hvit-gul, men går senere over til blå-rød og blemmedannelse oppstår etter noen timer.

Tiltak
Ikke begynn å behandle alvorlig forfrysning før den skadde kan holdes kontinuerlig varm under og etter behandlingen. Det er ofte bedre å la en kroppsdel være forfrosset i flere timer enn å la den bli varm og så forfryse igjen.
I stedet for beskyttelse – ta av klærne på den frosne kroppsdelen. Skyll kroppsdel ​​med vann på ca. 40 grader til den føles varm. Gi smertestillende mot smerter forbundet med oppvarming. Personen må da holdes varm og i ro. Oppsøk medisinsk hjelp snarest!