Grunnleggende vaksiner for alle

Alle mennesker – uansett om man er på reise i utlandet eller holder seg hjemme i Norge – bør ha full beskyttelse mot polio, stivkrampe og difteri. Pass gjerne på å kombinere disse med beskyttelse også mot kikhoste.
De som ikke har blitt vaksinert mot, eller ikke har hatt, meslinger bør også vurdere denne vaksinen. Til en viss grad gjelder dette også kusma og røde hunder.


Polio
er en virussykdom som rammer nervesystemet og kan føre til lammelse.
Den grunnleggende beskyttelsen omfatter tre vaksiner. Beskyttelsen forbedres så med en fjerde dose etter ca. 5 år.
En ytterligere dose kan vurderes ved reise til visse tropiske land.


Stivkrampe (tetanus)
er forårsaket av en nervegift fra en bakterie som kommer inn i kroppen gjennom sår. Selv trivielle skader kan medføre en risiko. Vaksinering gir svært god beskyttelse mot sykdommen.
De fleste personer som er født fra midten av 1950-tallet og utover har fått en grunnleggende beskyttelse som omfatter tre vaksinasjoner og en fjerde dose i 10-års alderen. Menn som har var i militærtjeneste har generelt også fått en påfyllsdose. Likeledes kan personer som har vært utsatt for en sårskade ha fått en ekstra vaksine.
Sjekk at du har grunnleggende beskyttelse som omfatter tre stivkrampevaksiner. Deretter bør den påfylles med en fjerde dose etter ca. 10 år. Ytterligere doser kan gis ca. hvert 10. år.

Difteri
er en alvorlig smittsom sykdom forårsaket av gift fra en bakterie. Sykdommen spres fra person til person, og infeksjonen setter seg vanligvis i svelget.

Allerede på 1930-tallet begynte man å vaksinere mot difteri, men ikke alle ble vaksinert. Akkurat som med stivkrampe­vaksinen har de fleste som ble født fra midten av 1950-tallet fått grunnleggende beskyttelse, bestående av tre vaksiner. En fjerde dose ble deretter gitt i 10-års alderen.

Mange barn på deler av 1960- og 70-tallet fikk en mindre effektiv vaksine, og disse ungdommene fikk senere en ekstra dose difterivaksine.
Sjekk at du har fått grunnleggende beskyttelse som omfatter tre difterivaksiner, samt en fjerde dose etter ca. 10 år. Ytterligere difterivaksinering kan vurderes ca. hvert 10. år.


«Trippel» var en betegnelse for en kombinasjonsvaksine mot stivkrampe, difteri og kikhoste.

«Dippel» var tilsvarende en kombinert vaksine mot stivkrampe og difteri.

 

Meslinger / kusma / røde hunder
er luftbårne virus med høy smittsomhet. I dag vaksineres barn rutinemessig ved 18 måneders alder og ved 6–8 års alder på skolehelsetjenesten, men ved reiser utenfor Norden bør det vurderes å bringe vaksinasjonen fremover i tid (imidlertid ikke tidligere enn ved ca. 6 måneders alder).
Husk at hvis barnet får en vaksinedose før 12 måneders alder, skal fortsatt normal dose gis på helsestasjonen ved 18 måneders alder.
Voksne som ikke har hatt meslinger bør sørge for å vaksinere seg med to doser. Hvis man bare har fått en dose, bør man komplettere med en andre dose.

Tilleggsbeskyttelse

Hepatitt A (epidemisk gulsott)
er forårsaket av et virus som hovedsakelig overføres via forurenset mat eller drikke, og fører til betennelse i leveren. Sykdommen er vanlig i tropiske land.
En injeksjon med en hepatitt A-vaksine gir meget god beskyttelse i minst ett år. Hvis du gjentar injeksjonen etter ett år kan du forvente minst 40 års beskyttelse mot sykdommen.

Barn opptil førskolealder blir sjelden alvorlig syke. Derimot kan de føre smitten videre etter hjemkomst, og av den grunn kan det likevel overveies beskyttelse, spesielt til barnehagebarn.

Hvis du er gravid er det spesielt viktig at du beskytter deg mot sykdommen ved reise til høyrisikoområder.

 

Hepatitt B
er forårsaket av et virus som fører til betennelse i leveren. Sykdommen kan overføres seksuelt, men også i forbindelse med tatovering, piercing, hull i ørene, kirurgisk inngrep, tannbehandling, blodoverføring, ikke tilstrekkelig rengjorte kanyler, osv.

Vaksinasjon bør vurderes for reisende som hovedsakelig kommer til å oppholde seg i Asia, Afrika eller Sør-Amerika i lengre tid, men også til korttidsreisende som besøker disse verdensdelene gjentatte ganger. Også medisinsk personell bør vaksineres.

God beskyttelse oppnås vanligvis etter tre injeksjoner, som helst gis i løpet av 6 måneder. Hvis tiden ikke tillater at man rekker å gi de to første dosene i god tid før avreise kan det som et alternativ gis tre injeksjoner i løpet av en 2–3-ukers periode. I dette tilfellet bør en fjerde dose gis etter ett år. Denne dosen bør ses på som en investering for fremtidige turer.

Kolera
kan føre til alvorlig diaré, og sykdommen finnes i Asia og Afrika, og de ​​siste årene også i Sør- og Mellom-Amerika.

Du bør vaksinere deg mot sykdommen før du reiser til områder med risiko for kolera hvis du har en underliggende sykdom, f.eks tarmsykdom, diabetes, kardiovaskulær sykdom eller nyresykdom fordi du da kan få et alvorligere sykdomsforløp.
Av samme anledning kan vaksinasjon anbefales deg som av ulike årsaker har redusert syreproduksjon i magesekken.
En kortere reise (<1 uke) til områder med høy risiko kan også motivere vaksinasjon, fordi en diaré i løpet av kort tid kan ødelegge en stor del av reisen.

Å reise til områder der kolera forekommer innebærer alltid en infeksjonsrisiko og vaksinasjon kan da overveies.

Merk at vaksinasjonen tas som to doser med minst 1 ukes mellomrom. Den andre dosen bør dessuten få «virke» i en uke for best beskyttelse. Med andre ord bør du påbegynne vaksinene to uker før avreise.

Beskyttelseffekten mot kolera er god, og varer i opp til 2 år hos voksne. Hos barn varer den derimot bare i 6 måneder.

 

Tyfoidfeber
er en alvorlig tarminfeksjon som forårsakes av en bakterie. Sykdommen finnes hovedsakelig i Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, og er et resultat av manglende mathygiene. Den individuelle risikoen for tyfoidfeber er svært liten, så du trenger ikke å vaksinere deg før en kort ferietur. Planlegger du derimot å - uansett tid - bo i miljøer med lav hygienisk standard eller dårlig mat- / vannhygiene, kan vaksinasjon vurderes.

Det finnes to forskjellige vaksiner: kapsler som svelges, og en vaksine som injiseres. Beskyttelsen varer i 1–3 år.

 

Japansk encefalitt
er en alvorlig virussykdom som rammer hjernen. Sykdommen forekommer hovedsakelig i deler av Sørøst-Asia og det indiske kontinentet.

Infeksjonen overføres til mennesker via mygg fra griser og visse fugler. Risikoen er derfor generelt høyere på landsbygda, men kan også forekomme i enkelte urbane slumområder.

Vaksinasjon kan særlig overveies hvis du besøker risikoområder i lengre tid, men også ved kortere opphold, f.eks. ved pågående utbrudd eller hvis du er usikker på besøkssted eller aktivitet. Du kan også overveie vaksinasjon hvis du skal bosette deg (midlertidig eller over lengre tid) i et land der sykdommen forekommer, eller hvis du ofte reiser til slike land.

Vaksineringen omfatter to injeksjoner som gir god beskyttelse i løpet av de kommende årene. Myggmiddel reduserer også risikoen for smitte.

 

Epidemisk hjernehinnebetennelse
(meningokokkmeningitt) er en bakteriesykdom som kan medføre livstruende infeksjon i blod og hjernehinner.

Epidemier forekommer av og til, spesielt i Afrika, Sør-Amerika og Den arabiske halvøy.
Langvarig og nær kontakt med lokalbefolkningen rettferdiggjør vaksinasjon av barn og ungdommer som er mer mottakelige. Vaksinasjonen kan også vurderes om du skal arbeide i helsevesenet i områder med høy smitterisiko. Ved innreise til Saudi-Arabia er vaksinasjon dessuten obligatorisk for pilegrimer.

Det finnes flere forskjellige typer meningokokkmeningitt, og vi bruker i dag to forskjellige vaksiner avhengig av hvor oppholdet vil være.

To injeksjoner gir en viss beskyttelse i minst 5 år.

Flåttbåren encefalitt (FSME/TBE)
er en virussykdom som forårsaker betennelse i hjernen. Viruset finnes i spyttkjertlene på flått og overføres direkte ved bitt. Ettersom flåtten er aktiv når temperaturen overstiger ca. 7 grader Celsius er det en risiko for sykdommen allerede om våren. De fleste tilfeller av TBE ses imidlertid om sommeren og høsten.

I Norge finnes smitten hovedsakelig langs kysten i Agderfylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud. Risikoen for smitte er høyest i disse områdene, samt i tilgrensende geografiske områder.

Sykdommen finnes også i Sverige (i Upplands og Sødermanlands skjærgård, deler av innsjøen Mälaren, og i mindre grad langs østkysten ned mot Blekinge og Skåne, samt på deler av vestkysten), på Åland, i Finland, Sentral-Europa, de baltiske landene og Russland.

Personer som ofte pådrar seg flått i disse områdene bør vaksineres.
Grunnleggende beskyttelse omfatter tre injeksjoner (for personer opp til 50 år) og fire injeksjoner (for personer over 50 år) som gir god beskyttelse i løpet av de første tre årene. Disse dosene gir god beskyttelse de tre første årene. Deretter gis en enkelt injeksjon med 5 års mellomrom dersom risikoen fortsatt finnes.

Tuberkulose
er vanligvis en luftbåren infeksjon forårsaket av en bakterie. 
Risikoen for tuberkulose er betydelig større i utlandet enn i Norge. Barn og ungdom som mangler beskyttelse før et planlagt lengre opphold i områder med høy smitterisiko – spesielt i utviklingsland – bør vaksineres mot sykdommen.

Hvis du tidligere har blitt vaksinert vil ny vaksinering sjelden være aktuelt.

 

Rabies
er en dødelig virussykdom som rammer hjernen. Sykdommen finnes i store deler av verden, og overføres oftest til mennesker gjennom bitt eller kloring av rabiesinfiserte dyr. Hunder utgjør absolutt den største smittekilden, men smitte kan også overføres av katter, flaggermus, aper, rever, osv.
Vaksinen gis i hovedsak til personer som jobber med dyr eller som kan komme i nærkontakt med dem, og til personer som arbeider i helsevesenet, skogbruk, osv.

Barn har en tendens til mer eller mindre frivillig å komme i kontakt med dyr. Vaksinasjon kan derfor overveies til mindre barn før et lengre opphold i høyrisikoområder. Det er også bedre grunn til vaksinasjon om helseressursene i landet er utilgjengelige.

For fullstendig beskyttelse gis tre injeksjoner i løpet av en måned. Aktuell vaksine gir god beskyttelse, men ...

... unngå allikevel all unødvendig kontakt med dyr!

Selv om du har blitt vaksinert mot rabies før reisen skal ytterligere vaksine gis så snart som mulig ved mistanke om smitte.

Gulfeber
er forårsaket av et virus som fører til betennelse i leveren. Sykdommen overføres gjennom myggstikk, og forekommer i Sentral-Afrika og Sør-Amerika.

Vaksinasjon mot gulfeber er foreløpig den eneste offisielt obligatoriske vaksinasjonen som en del land krever for at du skal kunne komme inn i landet. Mange land krever også vaksinering før innreise hvis du har mellomlandet eller kommer fra andre land der sykdommen finnes. Disse bestemmelsene er rettet mer mot å beskytte de respektive landene, og mindre mot å beskytte individuelle reisende. Vaksinasjonen skal dessuten være utført minst 10 dager før ankomst til landet.

Den formelle gyldighet varierer. I en del land er den 10 år, men i mange andre er den nå livslang.  "Lifelong". Beskyttelsen fra vaksinen varer betydelig lengre enn 10 år -sannsynligvis trolig opp mot 30 år.

Personer som av en eller annen grunn ikke kan eller bør ta vaksinen, kan få en fritaksattest. Ta i så fall kontakt med vaksinasjonsklinikken!


Influensa
er en virussykdom der smittespredningen skjer gjennom dråpe- eller kontaktsmitte. Sykdommen forekommer hos oss ​​i Norge i vinterhalvåret, men har rammet andre deler av verden før det.
Influensavaksinasjon anbefales først og fremst til personer med en underliggende sykdom eller nedsatt immunforsvar. Disse personene løper høy risiko for å bli alvorlig syk ved smitte. Man kan også vurdere vaksinasjon før en utenlandsreise, delvis for å redusere risikoen for sengeleie i løpet av reisen, og delvis for ikke å oppta – som regel allerede meget anstrengte – helseressurser i landet du besøker.

 

Malaria
overføres av mygg. Sykdommen forekommer i store deler av Afrika, Asia og Sør-Amerika. Risikoen for den mest alvorlige formen for malaria er imidlertid størst i Afrika. Du kan beskytte deg mot sykdommen blant annet ved å ta malariatabletter. Tablettene er reseptbelagte, og din lege vil gå gjennom med deg hvordan de skal tas.

Siden det er mygg som sprer sykdommen er det selvfølgelig av størst betydning først og fremst å redusere risikoen for myggstikk. Ingen myggstikk – ingen malaria! Glem derfor ikke å kjøpe med myggstift eller myggspray, og eventuelt også et impregnert myggnett før avreise.

Viktige insektoverførbare sykdommer
Beskyttelse mot mygg og andre insekter
Malariatabletter